– Et bedre prosjekt

– Prosjektet er blitt bedre kvalitetsmessig, oppsummerer TP-direktør Johan Arnt Vatnan etter programmeringsfasen.

– Programmeringen er vesentlig for byggenes framtid. Selv om denne fasen nå er avsluttet, sier vi ikke nei til gode ideer og ber om fortsatt engasjement fra medvirkningsgruppene. Vi har behov for kunnskapen, sa Vatnan under et oppsummeringsmøte 17. mars.  De rundt 100 frammøtte på SiV var sykehusansatte (medvirkere), prosjektfolk, klinikksjefer og deltakere i programmeringsteamet.

– LOJAL MEDVIRKNING

Ifølge TP-direktøren er det en utfordring å oppnå full fleksibilitet innenfor rammene som er satt for  standardisering av de nye sykehusbyggene. Han syntes derfor  gruppene hadde fått til gode løsninger med stor fleksibilitet og tilrettelegging for funksjonene.

– De medvirkende har vært lojale mot standardiseringen, og Tønsbergprosjektet har fått et bra grunnlag for prosjektering, slo Vatnan fast. Han orienterte dessuten om den pågående tilbudskonkurransen, og opplyste at prosjekteringsgruppen er på plass ca. 10. juni.

Et halvår etter – 1. desember – skal forprosjekt være ferdig, og det blir gjort analyser av driftsøkonomien. Helse Sør-Østs byggebeslutning (B4) ventes 1. mars neste år.

DIGITALE ARBEIDSMETODER

På oppsummeringsmøtet kom det også fram at digitale arbeidsmetoder tas i bruk for alvor etter påske, og ny BIM-modell skal være klar 1. mai. Ole John Wegner Førland demonstrerte samtidig de nye 3D-brillene som  modellen kan navigeres i.

Samhandlingslederen benyttet dessuten anledningen til å informere om «TP-skolen» som etableres for å formidle prosjektets tenkning  om krav, løsninger og funksjoner (klinisk og teknisk). Dette blir også en skole for medvirkere som velges til å bli med videre i prosessen som konseptbærere.

– Vi lager pensum og ukeplan, og ønsker fageksperter fra SiV, sa Wegner Førland.

Medvirkningen i Somatikkbygget

Klinikksjef
Jon Anders Takvam: Klinikksjef ved medisinsk klinikk.
Hanne H2
Hanne Hemsen: TP-arkitekt

Hva har medvirkningen resultert i etter de siste måneders intense programmering av Somatikkbygget?

Arkitekt Hanne Hemsen gikk gjennom de reviderte etasjetegningene og sa at kravet om standardisering stort sett var ivaretatt, med noen avvik.

AKUTTSENTERET

Klinikksjef Jon Anders Takvam bekreftet at de fleste innspill er tatt med. I akuttsenteret er  bildediagnostikken solid forbedret. Løsningene for KMD-arealet (klinikk for medisinsk diagnostikk) er også blitt svært funksjonelle, mente klinikksjefen.

Hemsen viste til diskusjonen om å etablere arbeidsplass for leger i stedet for observasjonsrom, og hevdet det ble tatt en god beslutning da man valgte å beholde tre sengeplasser i observasjonsrom.

Takvam understreket at det er viktig med arbeidsplass nær pasient, men i akuttsenteret støttet han overnevnte prioritering. Sykehuset har ambisiøse mål om korte pasienthopphold, og ifølge Hemsen utnyttes standardrom fullt ut som undersøkelses- og behandlingsrom i akuttsenteret.

Et omdiskutert tema er inngangen til ambulansemottaket. Skal den være nord- eller sørvendt? Det nordlige alternativet er vedtatt i revidert skisseprosjekt, mens det sørlige er spilt inn av akutt- og ambulansemiljøet.

– Valget vil påvirke logistikken i mottaket, og saken er ikke ferdigdiskutert, påpekte Takvam. En mulighet kan være å legge til rette for begge løsninger, og siden avgjøre hvilken inngang som skal brukes til hva.

Prosjektledelsen tar uansett innspillet fra fagmiljøet på alvor og samarbeider med partene for få til en funksjonell enhet.

1. ETASJE – BARN OG UNGDOM

Denne avdelingen liknet opprinnelig en sengepost for voksne. Derfor er det gjort mange tilpasninger, basert på fagmiljøets ønsker – blant annet med prosedyrerom for å unngå smertefulle undersøkelser på barnas sengerom, bedre areal for lek, samt samtalerom for foreldre.

Dessuten vurderes takterrasse i lysgården, og på møtet kom det fram flere meninger om denne løsningen.

Skoleareal blir det ikke plass til i den nye avdelingen. Dermed ligger det an til alternativ plassering i eksisterende bygg. Det samme gjelder lokaler for sosionom og sosialpediatrisk ekspertise.

– Dette er etasjen med flest justeringer, og de aller fleste innspill er tatt til følge, sa Takvam,. Han berømmet medvirkningsgruppa for arbeidet med å forankre gode løsninger.

3. ETASJE – POLIKLINIKK OG DAGBEHANDLING

– Denne etasjen er ikke forløst, sa Hemsen, og Takvam forklarte at de ansatte har lansert en ny tenkemåte for arbeidsflyten i området.

Denne definerer rommene gruppevis (0, 1 og 2) etter elektromedisinsk utstyrsgrad – og plasserer dem i en fast rekkefølge i samsvar med  behandlingsprosedyrene: forberedelse – undersøkelse – skyllerom  osv.

Merk: Det er vanskelig å definere romløsningi 3. etasje uten å se sammenhengen med dag- og poliklinikkvirksomhet eksisterende bygg. Prosjektledelsen tar derfor initiativ til å vurdere helheten.

* Se mer om dette temaet nederst i saken.

– Målet er å tilpasse funksjonene innenfor standardiseringskravet, selv om det skal legges til rette for relativt avanserte dagbehandlingsrom, inkludert «gruppe 2»-rom. Arealet får altså en behandlingsrunde til, men skal være ferdig til 1. mai. Dermed har vi god tid, sa Takvam – med glimt i øyet.

4. ETASJE – NYFØDTINTENSIV

På dette fagområdet skjer det store og raske endringer i behandlingsmetodikken, og alle endringer er akseptert.

Intensivrom med fire kuvøser og operasjonsrom er opprettholdt. Tre enkeltrom er gjort om til to familierom med tilhørende kuvøserom.

Det er planlagt to ulike sengeløsninger på rom.  Én med dobbeltseng og én med enkeltseng og klappseng.

5. ETASJE – SENGEOMRÅDE

Sengeområdene har enhet med 6 kontaktsmitteisolater i kuben (E-bygget). Dessuten er det tegnet inn forrom på vanlige sengerom seks strategiske steder for at rommene skal kunne brukes som kontaktsmitteisolat.

Det er besluttet at hver andre skillevegg mellom to sengerom blir en lettvegg uten tekniske føringer, der rommene har felles, helt gulv. Slik kan to ensengsrom enkelt gjøres om til 3-sengsrom hvis dette viser seg mer fornuftig.

Merk: Sengeområdet i 4. etasje blir det samme som i etasjen over.

Hemsen: – Det var et ønske fra medvirkningsgruppa å flytte et 3-sengsrom, men her må vi ta en ny runde fordi arealene ikke stemmer. Denne løsningen vil gå på bekostning av et spiserom.

Spørsmål fra salen: – Vi ønsket å bytte desinfeksjonsrom med skyllerom. Hva skjer her?

Hemsen: – Det er fullt mulig.

Spørsmål fra salen: – Vi har bedt om dusj/WC i alle etasjer. Kommer det?

Hemsen: – Ja, det kommer.

Kommentar fra salen: – Det må også være vask inne på pleierommene, og det mangler en dør fra ekspedisjon til arbeidsrom.

Hemsen: – Det er planlagt og kommer.

Ifølge Hemsen har det også vært snakk om å flytte en badevegg for å få plass til utstyr. Dette bør tas i neste fase, mener arkitekten, fordi det finnes baderomsløsninger med utstyr som tar mindre plass.
Sengeområdet i 4. etasje blir for øvrig det samme som i etasjen over.

U2 – «HJERTET»

TPs prosjektleder for teknisk samhandling, Børre M. Johansen, orienterte kort om U2 – det viktige området i andre underetasje, også kalt  «hjertet i sykehuset». Programmeringsarbeidet her tar noe mer tid enn øvrige arealer, og har gått ut på å optimalisere det som ligger i planen. Den største utfordringen har vært spørsmålet om å flytte en trafo.

Medvirkningen i Psykiatribygget

Finn HallTP
Finn Hall: Klinikksjef ved psykiatrisk klinikk.

– Det er de medvirkende som virkelig vet hvor skoen trykker, poengterte klinikksjef Finn Hall. Han sa de måtte starte helt på nytt da planene om all dagbehandling på bakkeplan ble for arealkrevende og dyrt.

Klinikksjefen kalte prosessen krevende, men god, og var fornøyd med resultatet slik det foreligger i dag, med et sengebygg og et poliklinikkbygg.

MINDRE TVANG

– Vi har høstet av erfaringene fra andre psykiatribyggprosjekter, og det er viktig å legge til rette for mindre tvang, framholdt Hall.

I bygget er 24 av 40 rom redusert fra 16 til 14 kvm. 16 større rom er beholdt for pasienter som har behov for stell i seng.

På skjermingsrommene er tilstøtende oppholdsrom økt fra 10 til 14 kvm. Dette er rom der pasienten oppholder seg på rommet over lengre tid og konstant må ha personell til stede.

– Så oppdaget vi plutselig at vi hadde et sengebygg uten sengeheis. Den måtte måtte jo inn, sa Hall.

GOD KJØKKENLØSNING

Han uttrykte også tilfredshet med kjøkkenløsningen som er plassert i poliklinikk-/kontorbygget.

– Det er viktig for pasienter, pårørende og ansatte at vi får romslig kafe og kjøkken, mens anretningskjøkken legges inn i sengefløyene. Med denne løsningen blir det også mindre fremmed personell i sengeområdet, sa Hall.

I kontorbygget er det overnatting for nattevakt og pårørende i underetasjen. Samtidig er kontrollkommisjonen godt ivaretatt med funksjonelle rom i det nye bygget.

DE MEST SÅRBARE

Hall påpekte at det har vært særlig viktig å tilrettelegge for innleggelse av ungdom i alderen fra 15 til 18 år. Han la vekt på at arealet for den mest sårbare gruppen – pasienter med spiseforstyrrelse – er flyttet opp i egen etasje.

Den planlagte broforbindelsen mellom Psykiatri- og Somatikkbygget anså Hall som vesentlig for pasientbevegelse. Spesielt for geriatriske pasienter som har mest behov for somatisk dagbehandling.

Ifølge klinikksjefen hadde også ECT fått en god løsning. Dette arealet, som i dag er plassert i kjelleren, er trukket opp «i lyset». Det vil imidlertid ikke bli brukt mer enn et par dager i uka. Derfor er hvilerom/venterom plassert slik at de kan benyttes av geriatriske pasienter resten av tida.

Spørsmål fra salen: –  Smittevern gjelder også i psykiatrien.Er det håndvask på pasientrommene?

Hall: – Her er det et pasientsikkerhetsaspekt. Det er laget rom med sluse for smittevern.

Screen Shot 2015-12-01 at 10.42.49
PSYKIATRIBYGGET: Bygging starter i slutten av 2017,
etter planen.

* ROMDEFINISJONER I SOMATIKKBYGGET, 3. ETASJE:

  • GRUPPE 0: Pasientområder uten elektromedisinsk utstyr tilkoplet pasient og elnett.
  • GRUPPE 1: Områder med elektromedisinsk utstyr tilkoplet pasient og elnett. Strømbrudd her medfører ikke fare for pasientens liv eller helse. Det skal være jordfeilbrytere med utløserstrøm på 30 mA eller mindre. Eventuelt lokalt IT-nett med jordfeilovervåkning.
  • GRUPPE 2: Områder som forutsetter hjertenære prosedyrer med elektromedisinsk utstyr. Her kan  strømbrudd være livsfarlig, eller forårsake varige skader. Kravet er derfor et lokalt isolert elnett (IT-nett). Skal overvåkes med isolasjonsmåling.

 

2018-04-19T08:37:41+00:00