Null skader

TPs fremste resultatmål er et prosjekt uten fraværsskader. Dette er mer enn festtale, poengterer Magne Johannessen i ukas TP-blogg.

«Tønsbergprosjektet skal gjennomføres med 0 skader med fravær og anses som beste sykehusprosjekt.»

Nøyaktig slik er prosjektets første resultatmål formulert. Deretter følger mål for innhold, kvalitet, redusert kostnad, redusert byggetid m.m.

Denne plasseringen av HMS-målet er mer enn festtale. Den fastsetter hva vi skal oppnå og legger føringer for hvordan vi må arbeide for å nå målet. I Tønsbergprosjektet skal HMS-arbeidet være et fullt ut integrert element i alt vårt arbeid!

Hvordan vi gjør dette vil selvfølgelig avhenge av den rådgiver og entreprenør vi skal samarbeide med, men ikke minst vårt eget personell. For erfaringen viser at vi sjelden vil lykkes med å nå mål, om ikke vår egen organisasjon stiller seg lojalt bak arbeidet og bidrar aktivt til å måloppnåelse.

Kan flytte fjell

For å lykkes er vi avhengige av å ha alle involverte med oss, enten de arbeider i TP-organisasjonen eller sykehuset, jobber hos rådgiver eller entreprenør – sitter i prosjekstyret, eller har en annen relasjon til Tønsbergprosjektet.

Og når alle bidrar, vil dette til sammen bli en kraftfull organisasjon som kan «flytte fjell», og sette ny standard for HMS-arbeid i både sykehusprosjekter og norsk og internasjonal byggebransje.

Så hvordan kan helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet bidra til raskere fremdrift og lavere byggekostnader?

I Tønsbergprosjektet skal HMS være en naturlig del av alt vi gjør og håndteres sidestilt med fremdrift, økonomi, kvalitet etc. Hvis det er konflikt mellom disse kategoriene, skal hensynet til HMS prioriteres.

Tønsbergprosjektet blir ikke bare være en spydspiss for modellering av bygninger i tre dimensjoner, 3D BIM. Ytterligere to dimensjoner  skal legges til – fremdrift og økonomi – slik at vi totalt får fem dimensjoner, 5D BIM.

Dette gjelder også for HMS. Ved å markere risikofylte områder og fysiske sikringstiltak til tegninger, samt angi risikofylte arbeidsoperasjoner og krav til sikkerhetsgjennomganger i aktivitetsplanen, vil vi kunne visualisere og planlegge HMS-aktiviteter og -tiltak. Dette skal bidra til at alle forstår hvor, hva, når og hvordan særskilte aktiviteter og -tiltak skal gjennomføres innen HMS.

Tidlig involvering

Tønsbergprosjektet gjennomføres som samhandlingsprosjekt med tidlig involvering av rådgivere og entreprenører. Tradisjonelt har byggherrer, som SiV og Tønsbergprosjektet, skrevet utførlige krav til entreprenør. Det har vært side opp og side ned med SHA-krav (sikkerhet, helse, arbeidsmiljø) og spesifikasjoner som rådgivere og entreprenører skulle levere i henhold til.

Entreprenøren har som regel kommet inn sent i prosessen og fått HMS-kravene som kontraktsvedlegg, uten mulighet for å bidra med sin kompetanse og erfaringer.

I Tønsbergprosjektet skal vi både samhandle og involvere av rådgivere og entreprenører så tidlig som mulig. Derfor vil vi også samhandle om å utvikle beskrivelser og krav til hva som skal leveres innenfor HMS, og hvordan dette skal skje.

For å sikre at vi har det beste grunnlaget for optimale løsninger, skal vi sammen med rådgivere og entreprenører videreutvikle prosjektets SHA-plan, og finne fram til riktige og nødvendige HMS-krav og spesifikasjoner. I fellesskap – og med lik forståelse – utvikler vi altså en effektiv og rasjonell byggeprosess. Og ikke minst en sikker byggeplass.

På samme måte vil vi sikre at det prosjekteres løsninger for et sykehus med godt arbeidsmiljø og gode miljøegenskaper, både når det skal bygges, vedlikeholdes, endres eller saneres. Med delaktighet i prosessen og eierskap til løsningen, blir som oftest også lojaliteten til gjennomføringen bedre.

Noe av det mest komplekse

Hva så med oss i Tønsbergprosjektet? Hvilken kompetanse og hva slags holdninger har vi?

De fleste i TP har enten vært med på å bygge ett eller flere sykehus. De har arbeidet med kompleks infrastrukturutbygging, eller i prosjekter med høye og utfordrende ambisjoner, slik som i Tønsbergprosjektet.

Et sykehus er noe av det mest komplekse man kan bygge. De er store, ligger ofte i tettbygd strøk, er proppfulle av teknologi og tekniske systemer – og de skal være i full drift uten at det går ut over tjenester og tilgjengelighet i byggeperioden.

Dessuen har de pasienter som kan være følsomme for forstyrrelser, og ansatte som skal utføre kompliserte og livsviktige arbeidsoperasjoner under krevende forhold, samtidig som vi bygger.

Vår høyeste prioritet blir derfor å avklare kritiske forhold, og formidle denne informasjonen til våre samarbeidspartnere for å ivareta hensynet til sykehuset.

Raskere, billigere, sikrere

Så hvordan henger dette sammen med at god HMS reduserer kostnader og byggetid?

Jo, ved å forstå oppgaven, være kjent med forholdene og ha en åpen og god dialog med sykehuset, vil vi redusere faren for dyre og tidkrevende endringer.

Ved å trekke veksler på sykehusets kompetanse om hvordan et sykehus best driftes, og vår kunnskap om prosjektering og bygging, får vi grunnlag for å finne det mest optimale forholdet mellom investering og driftskostnader.

Ved å kontrahere før vi har fastlagt for mange premisser vil entreprenøren bidra til at det planlegges og gjennomføres løsninger som gjør at byggeprosessen går raskere, billigere og sikrere.

Ved å sidestille HMS med øvrige mål og krav har prosjektstyret gitt et tydelig signal om sine forventninger til Tønsbergprosjektet.

Vår primære oppgave er å få til alt dette.

Når vi målet?

Vil vi så klare å nå målet om at «Tønsbergprosjektet skal gjennomføres med 0 skader med fravær og anses som beste sykehusprosjekt»?

Å sørge for 0 skader med fravær er ikke opp til meg eller mine kollegaer alene. Vi er alle avhengig av felles innsats for å nå våre mål. Vi kan derimot garantere at vi skal bidra med all vår kunnskap, makt og kløkt for å nå målet om 0 fraværsskader, samt målet om å bli ansett som beste sykehusprosjekt.

Veien er målet. Det betyr at veien er vel så viktig som målet. Lykkes vi på veien, vil vi også greie målet. Vi kan derfor ikke vente til prosjektet er over med å se om vi lyktes, men må bruke hvert eneste steg prosjektet tar på gjennomføringsveien for å sikre at vi har kontroll, slik at ulykker og andre uønskede hendelser ikke oppstår.

Klarer vi det har vi langt på vei lyktes. Men veien må vi gå sammen, enten vi er sykehusansatt, prosjektmedarbeider, rådgiver, eller entreprenør. Sammen gjør vi hverandre bedre.

God tur!

Magne Johannessen
SHA- og risikoleder

 

TIDLIGERE TP-BLOGGER
Gå inn i appmenyen og trykk: Tidligere saker
Trykk på undermeny (hake): TP mener

 

 

 

2018-04-19T08:37:30+00:00