Ikke større risiko med IPD

IPD-avtalen medfører ikke større samlet risiko enn en tradisjonell norsk kontrakt, mener juridisk ekspertise.

På oppdrag fra Sykehuset i Vestfold har advokatkontoret Arntzen de Besche undersøkt de viktigste risikoforholdene ved Tønsbergprosjektets særegne IPD-avtale (Integrated Project Delivery), sammenlignet med en Norsk Standard-kontrakt (NS 8405).

I sin konklusjon skriver advokatkontoret at det i Norge aldri har vært gjennomført et IPD-prosjekt etter modellen som er valgt i  TP. Hverken byggherre, rådgivergruppe eller entreprenør har derfor hatt noen særlig befatning med denne avtaletypen. Arntzen de Besche har heller ikke bistått ved utforming av slike avtaler. «I dette ligger det selvsagt en egen risiko», heter det.

Meget gode USA-erfaringer

– På den annen side er det vist til meget gode erfaringer med sykehusbygging i en IPD-modell fra USA. Mange i TP, både fra byggherresiden, samt rådgivere og entreprenør, har fått kunnskap om disse prosjektene, går det fram av utredningen, som fastslår:

– Vi har ikke grunnlag for å anta at de positive erfaringene med IPD i sykehusprosjekter som er gjort i USA, ikke er overførbare til Norge.

Den juridiske ekspertisen framhever også som «særdeles viktig» at tall fra 110 amerikanske IPD-prosjekter synes å underbygge at partenes tette samarbeid og felles økonomiske interesse, vil føre til at «bestemmelser om risikofordeling ikke skal komme til anvendelse.»

Viderefører samhandling

Slik Arntzen de Besche ser det, er IPD-avtaler på mange vis en videreutvikling av samhandlingskontrakter som er benyttet i store prosjekter, for eksempel St. Olav-utbyggingen. På den bakgrunn er det mange elementer, både i prosessen og i bestemmelser i avtaledokumentet, som bør være kjent i det norske, landbaserte entreprisemiljøet.

– Det totale risikobildet mellom en NS 8405-kontrakt og en IPD-avtale er i realiteten ikke veldig forskjellig. Vi kan derfor ikke se at det å benytte en IPD-avtale, på generelt grunnlag, skulle medføre større risiko for overskridelser enn ved å benytte en NS 8405-kontrakt.

– Risikoen for overskridelser vil etter vår erfaring være knyttet til andre og mer prosjektspesifikke forhold, hevder advokatkontoret som oppsummerer følgende punkter knyttet til risiko:

  • Byggherrens risiko for å måtte dekke rådgiverens og entreprenørens kostnader ut over avtalt kontraktsum.

Her ser de to modellene i utgangspunktet nokså forskjellige ut. I en IPD-avtale, foreligger det ingen begrensning i byggherrens plikt til å dekke kontraktspartenes kostnader, selv om disse overstiger både «Target Cost» og «Owners Cost».

I en NS 8405-kontrakt omtales kontraktsummen ofte som en fastpris. Prisen er imidlertid ikke mer fast enn at entreprenøren kan kreve ytterligere vederlag som følge av en rekke hendelser, for eksempel ved uteglemmelser i eller endringer i prosjekteringsmaterialet, pålagte endringer, forsinkede beslutninger og leveranser fra byggherren eller byggherrens rådgivere, forsinkelser eller feil hos sideentreprenører, mv.

  • Risiko ved endringer.

Her er ikke forskjellene i kontraktene særlig store. Slik vi ser det, er det nok noe mindre rom for å kreve endringer i en IPD-avtale enn det vil være i en NS 8405-kontrakt.

  • Risiko knyttet til mangler, grunnforhold og prosjekteringsfeil.

I all hovedsak lik i de to kontraktsmodellene.

  • Risikoen ved forsinkelser hos entreprenøren.

Disse kan hevdes å være noe større i en IPD-avtale, all den stund det ikke benyttes dagbøter. På den annen side vil de økonomiske konsekvensene av byggherrens egen forsinkelse være mindre i en IPD-avtale enn i en NS-kontrakt.

 Se hele utredningen (betenkningen)

Se fakta om IPD under bildet.

Vegg 1

FAKTA OM IPD

Dette er TPs kontraktsmodell i trepartssamarbeidet mellom byggherreorganisasjon, rådgivergruppe og entreprenør. Innebærer tett forbindelse i prosjektering og gjennomføring, med raske avklaringer til felles beste, basert på prosjektets ambisjoner og verdier. Følgende er vesentlig i IPD-modellen:

  • Tidlig involvering av alle viktige bidragsytere for å oppnå et optimalt prosjekt. Det vil si når påvirkningsgraden er størst, og kostnadene lavest for å benytte innovativ kunnskap.
  • Risiko plasseres hos dem som har størst mulighet til å håndtere denne risikoen.
  • Åpen bok mellom deltakerne, der fortjenesten tidlig avtales og fordeles, og størrelsen til slutt avhenger av i hvilken grad prosjektet lykkes.
  • Deltakerne reduserer sterkt adgangen til å rette økonomiske krav mot hverandre. Det er prosjektet, og i ytterste fall byggherren, som i fellesskap bærer risikoen.
  • Utstrakt bruk av åpen BIM i hele byggeprosessen, ikke bare i 3D, men i flere dimensjoner som inkluderer framdrift, kostnader og FDV.
  • Utnytte metodene innen Lean Construction – metodikk med særlig vekt på arbeidsrekkefølge som gir flyt i produksjonen og eliminering av unødvendige arbeidsoppgaver.
  • Samlokalisering for samtidig prosjektering.
  • VDC – Virtual Design & Construction. Metodikk for rasjonelt, prosessorientert prosjektsamarbeid, basert på åpen BIM (se over).
  • ICE – Integrated Concurrent Engineering. Arbeidsform med særlig vekt på effektiv samhandling blant parter fra ulike fag. Sentralt: Big Room, smartvegg, systematisering av informasjon og beslutningsdyktighet.

IPD-organisering:

  • CCC (Core, Cluster and Consultant-grupper) driver detaljprosjektering. Sammensetningen av gruppene avhenger av hvilke oppgaver som skal løses, men tverrfaglighet preger CCC.
  • IPD-P (Principals) har ansvar for daglig prosjektdrift, basert på enstemmighet. Organ med tre medlemmer fra byggherre, rådgiver og entreprenør.
  • PSC (Project Steering Commitee). Overordnet organ som avgjør konfliktfylte saker med flertallsbeslutning. Også her tre medlemmer fra byggherre, rådgiver og entreprenør.

 

 

2018-04-19T08:37:11+00:00