– Gi oss rom til å tenke

Som leder for pediatrisk seksjon ser Morten Falke (t.h) fram til å tilby barnepasientene gode lokaler. Men han vil også ha skjermede og nære kontorplasser med muligheter for å tenke.

Falke venter naturlig nok et sykehusbygg som på alle måter er bedre for pasientbehandling. Fasiliteter som temperatur, toaletter og brannsikkerhet kommer til å være på plass på en helt annen måte enn i de svært gamle byggene avdelingen hans benytter i dag.

– Vi gleder oss

– Det blir selvfølgelig veldig bra. Barna i Vestfold kommer til å få et mye bedre tilbud, for eksempel med fullverdige familierom. Alle barn har krav på å ha en foresatt hos seg, hele tiden – så alle fasiliteter må ta hensyn til det. En redd syvåring skal kunne ha mor eller far der, og foreldrene skal også ha mulighet til å trekke seg tilbake hvis de er slitne eller lei seg. Dette venter vi at blir tatt godt hånd om, så det gleder vi oss til. I dag forsøker vi så godt vi kan å ta vare på dette. Vi løser det ofte med å trille inn en seng, men det hender vi må legge en madrass på gulvet.

Lek og læring skal det også bli muligheter til, venter Falke, og legger til:

– Det er ikke uten utfordringer å planlegge den type arealer for toåringer, sjuåringer og fjortenåringer. For ikke å snakke om aldersgruppen 16–18. Disse har jo svært ulike behov. Men det er lydhørhet for dette i prosjektet, så vi har godt håp om at det skal løses.

Trenger skjerming

Mer bekymret er Falke for muligheten for å skjerme seg for fordypning i akademisk grunnarbeid innen barnemedisin.

– Vi er veldig for tverrfaglighet og åpenhet, og å ha familier med i diskusjoner. Men når legen skal sitte og lese, skrive, ringe kolleger på ulike sykehus i inn- og utland for å jobbe med utredninger – da må de være skjermet. Men det må også være nært. Det kan se ut som det blir en utfordring å få til det. Hvis vi ender opp med å få kontorer langt unna mister vi mange synergier. Jeg har forståelse for at vi må bort fra en situasjon hvor hver doktor har sitt kontor, men vi må ha egnete og skjermede plasser. «Jag trivs best i öppna landskap» – joda, men ikke når jeg skal tenke!

Forstår bekymringen

Ole John Førland, prosjektleder samhandling i Tønsbergprosjektet, har forståelse for Falkes bekymring, men kan ikke på stående fot love en perfekt løsning umiddelbart:

– Generelt er det ikke lagt til rette for at hver enkelt fagperson kan ha eget kontor i det nye Somatikkbygget. Vi konsentrerer oss om tilrettelegging for direkte pasientarbeid, gode rom for støttefunksjoner og ikke minst teamarbeid, forklarer han.

– Rom som ikke kommer innenfor Tønsbergprosjektets rammer, og som er viktige for funksjonen, vil bli vurdert i en helhet mellom nytt somatikkbygg og eksisterende bygningsmasse. Dette arbeidet vil bli gjort i samarbeid mellom SiVs ledelse og Tønsbergprosjektet.

2018-04-19T08:37:49+00:00