Et lite sykehus i det store

– Vi er barnas ambassadører, sier Helle Gjekstad, og vil ha et lite sykehus i det store.

Som leder av medvirkningsgruppa for barn og ungdom, kjenner kreftsykepleieren et stort ansvar, og understreker at helheten må ivaretas på en helt annen måte i en ny barneavdeling, sammenlignet med en hjerteavdeling, for eksempel.

Kompleks oppgave

– Vi  skal ha et barneakuttmottak, en sengepost, en dagenhet og en poliklinikk. Dessuten må vi legge til rette for alle spesialiteter og planlegge for alle diagnoser. Og pasientene våre befinner seg i alle aldre fra null til atten.

– Mer komplekst enn du hadde sett for deg?

Ja, jeg har brukt masse tid på både forberedelser og etterarbeid. Men jeg liker slike strukturerte oppgaver og passer nok til å være gruppeleder. Det gjelder bare å holde tunga rett i munnen og notere ned absolutt alt, ellers kan det fort glippe.

– Hvilken hjelp har dere fått av Tønsbergprosjektet?

– Vi har fått mye informasjon, og hvis noe har vært uklart, har det kommet raske svar på alle spørsmål  Jeg har jo ingen erfaring fra sykehusbygging, så det har vært mye nytt. Men prosjektledelsen har gitt meg all mulig hjelp.

Spente på beslutningene

– Blir det bygd som dere vil ha det?

– Det er vi veldig spente på. Med de første tegningene så vi ingen mulighet for å drive et barnesenter vi kunne gå god for. Men nå har vi endret svært mye, og det ser ut til at vi kan få de funksjonene vi ønsker. Likevel: Tegningene er ennå ikke godkjent, og blir de ikke det, vet jeg ikke hvordan vi skal løse dette. Vi er jo fullt klar over at  alle endringene våre også har økonomiske konskvenser.

– Oppfatter dere standardiserte romløsninger som et problem?

– I noen tilfeller, ja.  Ta for eksempel pasientrommene. Det er jo kjempebra at alle barn får enerom, men i vår avdeling kan ikke smertefulle prosedyrer foretas på rommet, slik standardløsningene legger opp til. Hos oss skal barnas rom være et trygt fristed, og prosedyrene må derfor skje i egne rom som ikke var tegnet inn.

– Dette betyr at vi har vært nødt til å omdefinere mange rom og sett på nye løsninger for å ivareta barna best mulig. I denne prosessen er vi blitt tatt på stort alvor, og arkitektene har gjort en kjempejobb med å justere tegningene etter våre anbefalinger. Motsatt har vi fått klar beskjed om endringer som absolutt ikke lar seg gjøre, så samarbeidet har vært særdeles godt.

– Det gjelder å finne balansen mellom det optimale og det mulige?

– Ja, vi har svelget flere kameler. For eksempel blir det ikke plass til skole i barneavdelingen. Den må dessverre ligge utenfor, men i nær tilknytning til barnesenteret. Det er et klart krav.

– Du har beholdt optimismen som gruppeleder?

– Ja, aboslutt. Jeg er optimist for utfallet og synes prosessen har vært fin. Håper vi ikke er ferdig med dette. Det er jo nå den store bearbeidingsprosessen begynner for å holde tak i alt som er gjort, avslutter Helle Gjekstad.

TP-direktøren: – Uproblematisk

– Ønskene fra de fagansvarlige for barn og ungdom ser jeg på som uproblematiske. Og for å være ærlig: Fra mitt tidligere liv har jeg et ganske stort eierskap til avdelinger for de minste pasientene, så de skal nok få en god del støtte for det de har foreslått, sier Tønsbergprosjektets direktør, Johan Arnt Vatnan.

-De går heller ikke ut over arealrammene. Det er vel hovedsaken for deg?

– Ja, det er hovedsaken. Det er noen terrasser som vi må se på, men dette er løsbart.

2016-04-13T12:24:27+00:00