De «rette» folkene

– De «gale» folkene finnes overalt, men det gjør heldigvis også de «rette», skriver TPs Ingvald Grindheim i denne bloggen.

Som kjent innfører Tønsberprosjektet en rekke nye arbeidsmetoder og systemer, ikke minst, Integrated Project Delivery, eller Integrert Prosjektleveranse (IP). For de av dere som har glemt det, eller fortsatt er ukjent med begrepet som er relativt nytt i Norge:

IP kan kort beskrives som en kontrakts- og gjennomføringsmodell med utstrakt samhandling og samlokalisering.

I den forbindelse har vi lest atskillige vitenskapelige tekster og studert mange IP-prosjekter, særlig i California, der modellen er utviklet. Og uten unntak har suksess preget alle prosjekter som har benyttet IP. Dette betyr at de både har nådd egne mål, og levd opp til resultatkravene som tilstrebes av byggebransjen, lokalt og nasjonalt.

Da vi naturlig nok ville vite hva som er nøkkelen til denne suksessen, var det faste svaret fra IP-aktørene: «Få tak i de rette folkene og skap den rette kulturen». Slik lød det til stadighet, nesten som et ekko, og jeg begynte jeg å lure:

Hvor hadde disse «rette folkene» vært før? Var de nyfødte prosjektfolk som aldri hadde vært med tidligere? Eller folk som hadde hatt suksess, uansett metode? Eller var det noe annet?

Etter hvert forsto jeg at de «rette folkene» selvsagt har vært med før. De har alltid vært med fra starten i et prosjekt med god tro på at denne gangen – nettopp denne gangen! – skal det gå bra. Vi klarer alltid å levere, har de tenkt. Vi lander alltid på beina. De «rette folkene» er nemlig å treffe overalt, og de er ukuelige optimister som aldri gir opp. Ikke før det er for sent …

De «rette folkene» har sågar vært de «gale»; de som feilet og mislyktes. Disse har aldri gått på jobb for å ødelegge for prosjektet. De har aldri startet et prosjekt for å tape penger. Under kick off for et nytt prosjekt har de mislykkede folkene aldri tenkt at de kommer til å tape, krangle og kjempe med nebb og klør for å berge bunnlinja.

Tvert om har de «gale» folkene trodd at nettopp i dette prosjektet skal vi overkomme kontraktregimet. Her skal vi endelig få alle grensesnitt til å fungere. Nå skal alt virke første gang, og vi skal omsider greie oss med én prosjekteringsrunde!

Selvsagt kommer det an på folkene, enten de er «rette eller gale». Slik er det uansett, så her må det vel være noe mer? Eller er det så enkelt at vi i alle mislykkede prosjekter har hatt de gale folkene, og vice versa på de gode prosjektene?

Nei, hele poenget er at vi trenger folk som er villige! Villige til å jobbe på nye måter. Villige til å utfordre gamle dogmer. Villige til å rive ned murer som hindrer samarbeid på tvers. Villige til å samhandle og sitte sammen. Villige til å ta avgjørelser til rett tid. Villige til å ta i bruk ny teknologi. Villige til å støtte andre gode folk med gode metoder.

Uten denne snuoperasjonen av villighet, forblir de flinke «de andre». Da vil ikke de rette byggherrene være utstyrt med de rette metoder og verktøy å jobbe med, eller greie å snakke med de mest effektive driftsfolkene.

Da får heller ikke de gode arkitektene programmert funksjoner som skal diskuteres med flinke brukere. De prosjekterende vil på sin side mangle det rette underlaget og de riktige produktene bestilt av profesjonelle entreprenører.

Sistnevnte kommer for øvrig ikke inn i prosjektet før de gale beslutningene er tatt, og de kan derfor ikke trekke inn erfarne fagfolk for å vurdere byggbarhet.

Og uten endringsvilje vil de mange tusen arbeidstimene som skal utføres av fagfolk, forbli uplanlagt, ukoordinert og lide av mangel på godt underlag og produkter.
Resultat: En uendelig rekke av feil som avler nye feil, og avgjørelser tatt av feil folk, til feil tid.

Vi må naturligvis ha klart for oss at ingenting blir perfekt, uansett hvor godt vi planlegger. Studier og samtaler viser at det heller ikke trenger være det. Det viktige er å sette sammen teamet tidlig og skape et samhandlende miljø med felles mål, felles risiko og felles incentiver.

Oppsummert: De «gale» folkene finnes overalt, men det gjør heldigvis også de «rette». Derfor handler det om å skape en god, sammensveiset prosjektkultur og gi folk de rette forutsetningene for å gjøre jobben rett.

Det skal vi greie. Vi er samlokalisert. Vi har felles mål, vi sitter sammen, og vi er de «de rette folkene».

Vi er Tønsbergprosjektet!

Ingvald Grindheim
Prosjektstyringsleder

TIDLIGERE TP-BLOGGER
Gå inn i appmenyen og trykk: Tidligere saker
Trykk på undermeny (hake): TP mener

2018-04-19T08:37:27+00:00