Bygger sykehus og karriere

Hvor godhjertet er jeg? Er jeg i prosjektet bare for pasientenes skyld? spør TPs Lars Pettersvold i denne bloggen:

En ny morgen på toget fra Oslo til Tønsberg. Jeg sitter og smådupper. Passerer Drammen. Elva ligger blikk stille, sola er på vei opp. Jeg kjenner jeg får ekstra energi bare av å se ut av togvinduet. Kanskje klarer jeg å komme meg ut for å trene litt etter jobben? I hvert fall hvis dette været holder seg.

FOLK BLIR SYKE

Men nå skal ikke dette handle om mine trenings- eller andre vaner. Jeg vil snakke om at jeg er frisk. Frisk til å kunne trene. Frisk til å være så utakknemlig at jeg forventer at kroppen skal tåle alt jeg har lyst til å gjøre. Hele tiden. Frisk til å kunne jobbe med akkurat det jeg har lyst til.

For sånn er det ikke for alle. Folk blir jo syke. De brekker benet, får slag og farlige celleforandringer i kroppen.  Noen kommer opp i ulykker, noen får skader for livet, og noen lider psykisk. Lidelser som ikke kan håndteres med et ekstra lag gips rundt armen. Lidelser man ikke ser.

GODE JOBBUTSIKTER

Det er av slike grunner vi bygger sykehus, men hva er hovedgrunnen min? Er jeg så godhjertet at alt jeg ønsker er å bidra til at folk kan bli friske?

Selvsagt er jeg glad for å arbeide i et prosjekt som betyr så mye for de som er syke. Men for å være helt ærlig er det ikke bare derfor jeg er med og bygger sykehuset i Tønsberg. For meg handler det også om å ha en spennende jobb, og da er sykehusbygging midt i blinken!

Slike prosjekter gir dessuten gode jobbutsikter i mange år, og jeg kan bruke mye av det jeg lærer i andre prosjekter (flere store sykehus planlegges som kjent på Østlandet).

POSITIV SPIRAL

Så det er bare å innrømme: Jeg er opptatt av egen karriere. Det kan jeg tillate meg fordi er frisk nok til å kunne tenke på slikt. Frisk nok til å reise med Vestfoldbanen hver dag, og frisk nok til delta med alt jeg har av energi i Tønsbergprosjektet. Dermed er jeg inne i en positiv spiral. Ved å være med på et prosjekt som dette, holder jeg meg samtidig friskere.

I en perfekt verden ville vi kanskje ikke ha behov for sykehus i det hele tatt, med mulig unntak for fødsler og død. Men verden er jo ikke sånn, og vil aldri bli det. For det å være syk er faktisk en del av livet, og alle rammes av sykdom før eller siden. Det gjelder selvfølgelig meg også selv om jeg er frisk akkurat nå. Jeg vet bare ikke når, eller hvordan jeg blir syk.

Konklusjonen blir: Jeg bør være mer takknemlig for å være frisk, slik at jeg kan bygge både egen karriere og nytt sykehus. Uten Tønsbergprosjektet hadde jeg ikke hatt denne unike muligheten.

Lars Pettersvold, prosjekteringsleder

Interessert i tidligere TP-blogger?
Gå inn i appmenyen og trykk: Tidligere saker
Trykk på undermeny (hake): TP mener

 

2018-04-19T08:37:36+00:00